Manna i rullestol

Ej skal ikkje dømme nåken for handicape sitt, å d e stygt å le. Derfor kvelte ej den nesten framkomne latteren når ej såg en som ikkje kom sej over snøkanten her en dag og nesten tryna. For, d e dårlig gjort å le ta at dei må lide fordi vi ikkje tilrettelegge nok. D e rett å slett oss uten handicap som gjer at dei slite..

Men, ej satt her en dag i et busskur å venta på besøket mitt som skolle komme på bussen (dah!). Og då kom der tilfeldigvis en i rullestol forbi, som hadde føta vridd i vinkla som ej ikkje greie å beskrive en gong. Men, for å sei d sann, dei e ikkje mulig å konstruere me passar.

Uansett da, so spør han om ej kan kjøyre na til ei gate som ej veit e longt vekk. Å då sa ej, at om han venta litt, so skolle ej høyre me besøke mitt, som kom om to sec. Då fræsa han vidare, og ropte ette mej, "JEG GLEDER MEG TIL Å SE DEG I RULLESTOL!!"

I d øyeblikket fekk ej fordomma mot folk i rullestol. Veffal skjeggete manna. I rullestol.